Jippiii!!!
Endelig er vi tilbake i Argentina. Det er en god stund siden forrige innlegg her på bloggen. Siden sist har vi opplevd en todagers streik i som gjore at vi ble stuck i La Paz et par dager ekstra. Da vi endelig forlot verdens høyeste hovedstad, hadde vi med oss Fritz og Dominique til Cochabamba. Første natta der fikk jeg problemer med magen igjen, så de to påfølgende dagene ble jeg liggende i senga.. Heldigvis hadde jeg selskap av en TV med hundre kanaler:) I Cochabamba besøkte vi et barnehjem som er drevet av nordmenn. Det var fint å se at det finnes mennesker som bruker livet siott til slik veldedighet. Vi besøkte også Hanne, som driver barnehjemmet, i hennes stue hvor vi fikk kaffe og kake. Det var som å være i en stue hjemme i Norge. Vi gikk også ut et par kvelder i Cochabamba. Første kvelden hadde jeg chilli con carne.. Snakk om helbom.. Dagen etterpå hadde jeg sushi som gikk helt fint.. Var også ute en kveld på en café/bar/pub med live-band (la manzana) som spilte deilig blues/jazz-fusion.
Da vi endelig forot Cochabamba vestod den utvidede trioen av meg, Ida, Odette, Chad og Fritz. Neste stopp var Potosí, verdens høystliggende by, hvor vi rendez-vouset med Griff igjen. Vi ble i byen en natt og etter et besøk til en varm kilde dro vi til Uyuni. Frosten lå og glinset som sølv i natten da vi trøtte og forfrosne ankom Uyuni. Sjekket inn der på et iskaldt hostell og de vi stod opp var vi klare for en tredagers tur til saltørkenen. I Potosí møtte vi Bryony fra London som joinet oss i Uyuni. Vi hadde tre dager gjennom fantastisk landskap(tok noen hundre bilder) og overnattet i noen iiiiis-kalde senger. Da vi kom tilbake til Uyuni, sjekket vi inn på et hotell og hadde verdens beste pizza til middag. Etter en natt i en deilig seng reiste vi fra Uyuni (jeg, ida, odette, chad og fritz). Vi møtte tre senske på bussen til Tupiza hvor vi så altfor desverre måtte ovenatte. Bussen fra Tupiza gikk klokka fire om morgenen, men da vi skulle forlate hostellet var det ingen i resepsjonen. Dette hadde ikke vært et problem dersom døra ut ikke hadde vært låst. Da vi endelig fikk opp døra, ble vi møtt av et jernteppe som også var godt låst. Vi kom oss ut til slutt og nådde akkurat bussen fra gudsforlatte Tupiza. Sammen med tre svenske jenter som vi møtte i Tupiza, begikk vi oss ut på neste eventyr, nemlig kryssing av den bolivianske og argentinske grensa til fots. Det tok tid, men gikk ellers smartefritt. Bussen som ventet i Argetina var som et himmelens kjøretøy. Hvilken luksus det var med god benplass og asfalt på veiene. Etter noen mil ut i Argentina forandret naturen seg fra gold, tørt boliviaks høyland til frodig grønt argentinsk tropeskog. Da vi endelig ankom Salta og sivilisasjonen igjen var det som å komme til Europa. Salta er en helt fantastisk vakker by med grønne trær, parker og flotte kolonialske bygninger. Maten er som vi husker fra forrige besøk i Argentina, helt utmerket!
Etter syv og en halv uke med Chad og to og en halv med Fritz, tok en tårevåt farvell sted igår. Selv om jeg tiltider har vært femte hjul på vogna ver det rart å sende de to avgårde til Iguazú. Nå er det bare meg, Ida og Odette igjen. Og svenskene, selvsagt..
Idag skal jeg ta visakorte på en liten tur rundt i byen:) Har sett mange spennende butikker her.
Det er godt mulig at vi blir her en liten stund. Vi er alle trette og leie av syv dager på rad i trange kjøretøy oh ei ny seng hver natt.. Salta er definitivt byen for å kmme tilbake til hektene.
Neste stopp, uansett, blir familien til Odette i Santiago del Estero. Planen videre er Cordoba, Iguazú, Buenos Aires og Montevideo. Så får vi se hvordan det går. Nå er det iallefall
min tur til å velge reisefølge!! ;)
intil videre: kos og klem fra Europa.. Nei vent.. Er jo fremdeles i søramerika..