Pucón

Nå har det gått lovligt lang tid siden forrige oppdatering. Nå er det lørdag og vi befinner oss i Pucón, Chile. Vi ble lenge i Bariloche. Gjestfriheten i Casa de Ingrid var like overvelmende som ved forrige visit. Torsdagen etter forrige oppdatering, gikk vi en tur sammen men Ingrid og Jule. Jule er Nicoles 12-årige barnebarn fra Frankrike som var på besøk hos bestemor. Om kvelden samme dag, kom Nicole til middag og vi hadde en skikkelig hyggelig stund. På fredagen tok jeg og Ida gondol opp Cerro Catedral og gikk ned igjen. Turen tok ca 7 timer med to timer kaffepause. På søndag hadde vi piknik vel Villa Agostura. Etterpå turet vi tilbake til Casa De Ingrid hvor familie og venner kom på nok en Asado. NAM!
Planen var at vi skulle dra fra Bariloche på mandagen, men alt var fullt til onsdagen. Men Bariloche er ikke verdens verste sted å være stuck, iallefall ikke når en losjerer i Casa de Ingrid. Så på mandegen tok jeg og Ida bussen til El Bolson. Der gikk vi til Refugio Piltriquitrón. På veien gikk vi gjennom en skog av utskåne skulpturer. Vi la oss relativt tidligt den kvelden. 04:30 stod vi opp og snudde nesene mot fjelltoppen. Det var mørkt og veien var til tider vanskelig, men vi kom opp innen soloppgangen som planlagt. Desverre fikk vi selskap av ei stoor sky som ikke ville blåse videre med det samme. Vi gikk glipp av selve soloppgangen og utsikten fra toppen, men vi fikk iallefall en dose fysisk utskeilese. Da vi kom tilbake til Ingrid og Odette ventet kaker og kaffe.. Ingrid har gjoprt en god jobb i å skjemme oss bort ved middagsbordet. Vi har hatt deilig mat med påfølgende dessert hver dag. Siste kvelden hadde vi ovnsstekt ørret med poteter og gullerøtter. Nok et NAM! Til dessert hadde vi kringle og bringebær.
Det var virkelig sørgelig å si farvel til Ingrid neste morgen. Allikevel klarte vi å forlate Bariloche for siste gang. Det var kanskje på tide for regnet hadde tatt oss igjen. Det var andre dagen denne turen som vi hadde regn. Regn var egentlig greit når vi krysset andefjellene i en buss uten airkondisjon. Chile er forøvrig utrolig vakkert. Iallefall her. Vi befinner oss altså i Pucón som er en koselig liten by. Hvoren i byen en befinner seg kan en se vulkanen Villarica ruve mot himmelen. Igår besteg vi denne vulkanen som faktisk er aktiv. Turen var lang og noe tung til tider iallefall for nederlenderen (Nederland har faktisk fjell, men med sine 300 moh. forklarer det nok hvorfor folk der ikke er vandt med turer i høyden.) . Ida, derimot, hadde større problemer med å holde seg bak guiden... Vel framme på toppen fikk vi lønn for strevet. Utsikten var fenomenal og i midten av krateret sprutet lava opp med jevne mellomrom. Veien ned var noe mer festlig enn den opp. Vi skled ned på snøen mesteparten av veien. Dét var kjekt, det...
Igårkveld møttes vi en gjeng fra turen og hadde middag sammen. Det var veldig koselig og gjorde dagen absolutt perfekt.
Idag har vi ikke gjort annet enn å ligge på stranda og skiftet farge. Vi er fint røde alle tre nå..
men "que puedes hacer...?"

Tempus Fugit

Heisannsveisann!
Først av alt må jeg gratulere Tore og Siri. Håper dere venter med festlighetene til jeg kommer hjem;)
Nå har vi ”bare” tre måneder igjen.. Tempus Fugit..
Vi er tilbake i Bariloche hos vår kjære Ingrid. Det er nesten som om vi ikke har forlatt stedet. Flyturen fra Ushuaia var noe spesiell, uten den ”komforten” vi er vandt med i Norge. Liksom bilene, er flyene også av en noe eldre årgang. Setene holdt på å dette sammen da vi landet. Men vi fikk idet minste servering ombord, noe en ikke får i Norge... Fra Comodoro Rivaderia tik vi buss til Bariloche. Det var en nattbuss, så vi sov det meste av tida. Her er det en god del varmere enn i Ushuaia som ikke hadde mer en 18-19 grader. I øyeblikket nyter jeg 27 grader og sol. Dvs. Jeg sitter inne i en internettkafé uten særlig aircon, men hva gjør vel det;)
Idag har vi bare valset rundt i byen uten videre mål og mening. Vi har egentlig et par administrative ting som må gjøres, men gidder ikke stresse noe... Odette trenger ny ryggsekk, Ida en vindtett fleece.. Selv har jeg en lengre liste med ting jeg ”trenger”. Jeg har en tendens til å legge igjen små minner om meg i de forskjellige hostellene. I Buenos Aires glemte jeg det ene håndkledet og barberskum, i Mendoza forsvant alle sangene fra iPoden min( jeg er nå uten musikk) mens reima på ryggsekken røk, i El Calafate glemte jeg igjen barberskummet og i El Chaltén glemte jeg genseren min.. For øyeblikket kan jeg ikke finne solbrillene mine, men jeg er sikker på at jeg hadde dem i bilen vi leide i Ushuaia....
Akkurat nå prøver jeg å laste ned iTunes slik at jeg kanskje klarer å fikse iPoden hjemme hos Ingrid. Problemet er utrolig treeeeegt internet som byr på probemer når jeg vil laste ned ei fil på 40 megabyte. Men jeg har det ikke ikke travelt;)
For øyeblikket setter jeg og chatter med Trude på msn. Det er forresten bare å legge meg til med p_c3@hotmail.com . Så at mamma har lagt meg til. *venter i spenning*

Ushuaia

Mor, jeg befinner meg ved verdens ende; kom og hent meg!
Imorgen flyr vi bort fra stille og rolige Tierra del Fuego. Dagene glir i ett og jeg er usikker på hvor mangedager vi har vært her. Ushuaia er virkelig byen hvor en kan slappe av. Atmosfæren her er noe helt annet en hva jeg har opplevd i de andre byene. Det er nok å gjøre her, og vi har gjort mye også, men det har ikke vært noen vits å stresse noe. Første dagen brukte vi til å utforske de mest nærliggende gatene. Av en eller annen grunn heter alltid den store hovedgata i argentinske byer "San Martin", etter generalen som regnes for frigjøreren av Argentina. Alle byene har også ei 25o de Mayo, 9 Juli, piedras, cordoba, chile, buenos aires etc... Landet har stort underskudd av kreative byplanleggere.
Ushuaia er en liten by ved Beagle kanalen og det går inflasjon i bruken av "byen ved verdens eande". "spis krabbe ved verdens ende", "sykle ved verdens ende", "lei en bil ved verdens ende"... Etter å ha sett over halve Argentina, finner jeg ikke Ushuaia videre spektakulær. Det som er rart, derimot, er likheten mellom sørlige del av Tierra del Fuego og Norge. På fredag gikk vi en tur i nesjonalparken her. Det var som å gå tur langs norskekysten.
Vi har møtt så mange hyggelige(og mindre hyggelige) mennesker her på hostellet i Ushuaia. Faktisk så traff vi ei jente fra Israel som for øyeblikket reiste på egenhånd. Det er litt av en sjeldenhet her i Sør Amerika og verden forøvrig. De er litt mindre overvelmende når du snakker med dem en og en. Vi traff også folk fra statene. Det er alltid interessant å snakke politikke med Yankees. De som vi treffer ute i verden er de mer opplyste og kan sin politiske lekse. Selvfølgelig har vi også truffet flere australiere. De fleste er svært så hyggelige, men til Idas store argelse har vi fått en eldre roomkammerat som har et svært hyppig utslipp av kroppsgasser. En ting er å våkne av folk som snorker, en annen ting er å våkne av en militant morgenfanfare som kan vare i opptil et minutt...
Tilsist må jeg nevne våre nye venner fra Wales og Danmark som vi igår og idag leide bil sammen med. I en passe romslig Ford Fiesta, cruiset vi rundt på øya. Igår hoppet vi i havet og idag var vi ved Kapp San Paolo. Igår var vi også for engangsskyld ute på byen med et par australiere etter en liten omgang med "Ring of Fire"som vi lærte i Buenos Aires. Det ble ikke sent etter argentinsk standard, men vi var ikke i seng før i fire-femtida. Klokken åtte sto vi opp igjen for å få mest mulig uta av bilen vår som måtte leveres inn igjen klokka fem.
Vi flyr som sagt nord igjen imorgen til forhåpentligvis mer varmere trakter. En ny busstur på to døgn frister ikke så mye, så vi flyr herfra til Comodoro Rivadreia og tar buss derfra til Bariloche.

Det var alt fra verdens ende. Dere må alle ha det fint i kulda til neste oppdatering. Det hadde foresten vært litt morsomt om noen oppdaterte meg på hv som skjer hjemme... Hører rykter om noen danske tegneserier som skaper litt problemer?? :p selv om vi har bra internett tilgang blir nyheter mangelvare..

Verdens ende...

Forrige fredag turet vi til El Chaltén. Byen er Argentinas yngste og ble grunnlagt i 1985(!), pga uenighetene mellom Chile og Argentina og hvor landegrensene går. Det er fremdeles høy spenning mellom landene. I El Chaltén bodde vi i et hostel. Vi bodde egentlig sammen med familien som drev det og barna deres. Den yngste gutten der var tre år og satt oppe og spilte Grand Theft Auto til to om natta.. Kyllinger og hunder var også en del av inventaret i stua. Byen er svært liten med ca 150 faste beboende. Tallet øker til ca 500 om sommeren da 20000 turisten besøker stedet. Grunnen til at så mange kommer dit er de store mulighetene til trekking i området. Med den fantastiske Fitz Roy toppene er lanskapet utrolig. Vi ble i El Chatén til tirsdag. Vi gikk flere turer i området, men på søndag overnattet jeg alene i telt på en campingplass i fjelene. Klokka tre om morgenen sto jeg opp og gikk i beksvarte natta opp til Fitz Roy. Der var jeg alene i 2-3 timer før jeg fikk besøk av en flokk israelere(de er overalt!!). Klokka halv syv begynte soloppgangen og fjellene lyste i rødt.

Vi forlot El Chaltén i sekstida på tirdagskvelden. Vi ankom El Calafate i ti-tida. Bussen videre til Rio Gallegos gikk klokka fire om morgenen, så vi hadde noen lange timer på busstasjonen den natta. Fra Rio Gallegos gikk turen over grensa til Chile, over Magellansstredet til Terra Del Fugio, Ildlandet, og inn i Argentina før vi endte opp her i Ushuaia, verdens sørligste by. Bussene var av varierende kvalitet, og benplassen liten, så da vi ankom hostellet litt over ti igårkveld, som forøvrig er av høy kvalitet, ble vi kjempeglade. Prisen var også grei med 25 peso inkludert en deilig frokost:)
Det første vi gjorde idag var å kjøpe flybilletter til Comodore Rivaderia på mandag. Derfra tar vi buss tilbake til Barriloche for å treffe Ingrid igjen. Planen derfra er å ture inn i chile og nordover. Vi har hørt om en liten by noe nord for Santiago som vi planer å besøke. Vi skal selvfølgelig også til Santiago før vi setter kursen mot Peru(Machu Pichu og Titicaca), Bolivia(Couzco..) og tilbake tilArgentina igjen. Deretter er planen å dra gjennom Igazú fallene til Brazil hvor vi forhåpentligvis rekker opp til Salvador før vi drar tilbake til Buenos Aires.
Detter er en ekstremt tentativ plan som er åpen for forandringer nårsomhelst..

El Calafate

¡Hola!
Nå har vi forflyttet oss enda lengre sørover. Etter en 35 timers busstur fra Bariloche gjorde det godt å få en god seng her i El Calafate. Vi byttet buss i Rio Gallegos som ikke er annet en et stort "høl". Da vi bestillte billetter i Bariloche, kunne vi ikke få billetter lengre enn til Rio Gallegos. Der var vi nødt til å kjøpe nye billetter videre til El Calafate. Heldigvis var det fem billetter igjen da vi kom dit.. Vi har fått høre at mange har blitt sittende fast der fordi de ikke har fått noen ledige busser videre. Rio Gallegos er rett å slett den styggeste byen jeg har sett. Bussturen forøvrig var ikke like spennende som den fra mendoza. Landskapet her i Patagonia er flatt, tørt og dødt. Det er egentlif bare ørken så langt øye kan se. Forutenom noen saueflokker så vi noen flamingoer langs veien.
Her i El Calafate er været litt mer som hjemme(om sommeren). Temperaturen ligger på rundt 20 grader og vinden står på i ett sett. Igår (første dagen her) reiste vi med buss til Petito Moerno isbreen. Den var stor og mektig. Det er lenge siden jeg har sett norske isbreer, men jeg tror denne var større en Briksdalsbreen. Vi så mange store "kalvinger" og hørte enda flere. Idag har vi ikke så mange planer. Det eneste vi MÅ gjøre er å skaffe bussbilletter til Ushuaia AKA "verdens ende". Vi satser på å dra dit neste onsdag. Imorgen reiser vi til El Chaltén. Der skal det være fint å dra på turer opp i fjellene.
Det er forresten utrolig mye dyrere her sør i Argentina enn i de nordligere delene. Internett koster seks ganger mer her enn i Buenos Aires og Mendoza.. Hostellene tilbyr heller ikke frokost om morgenen med mindre man betaler ekstra for det. Argentinere er foresten elendige til å lage frokost. Idag hadde jeg fire-fem mini-skiver med toastet hvitt(!) brød med smør..
Jeg bøle noe skuffet da jeg ikke fikk dulce de leche. Dulce de leche er kondensert melk, eller "hapå" som vi har hjemme i Norge. Det er virkelig populært her i landet. Argentinerne bruker det i is, kaker ja egentlig i det meste. Så det er bare til å hamste hapå til jeg kommer hjem igjen;)

I tillegg til bloggen begyndte jeg turen med å flittig notere alle våre syssler i min moleskin-dagbok. Desverre mistet jeg den i bussen fra Mendoza. Noe fortvilet ransaket jeg samtlige bokhandlere i Bariloche etter en ny. Det viste seg at ingen hadde moleskine-bæker, så jeg endte opp med å kjøpe en anminnelig kladdebok. Igår skrev jeg fire sider om oppholdet i London. Det kan nok ta litt tid før jeg har kommet helt ajour(?) med reisen. Vi har vært ute og reist i over en måned nå. Jeg og ida hadde enmånedsjubileum forrige lørdag. Imorgen kan vi feire en måned med på loffen med Odette.

Igår åpnet samordna opptak sine nett sider for søknader til universitet og høyskoler. Satser på at det går greit å fikse det herfra.. Hvis ikke har jeg jo tre andre verdensdeler som jeg ikke har besøkt enda ;)

Snakkes snart! Legg gjerne igjen en melding eller to.
STOOOOR KLEM FRA P.A.