Pucón

Nå har det gått lovligt lang tid siden forrige oppdatering. Nå er det lørdag og vi befinner oss i Pucón, Chile. Vi ble lenge i Bariloche. Gjestfriheten i Casa de Ingrid var like overvelmende som ved forrige visit. Torsdagen etter forrige oppdatering, gikk vi en tur sammen men Ingrid og Jule. Jule er Nicoles 12-årige barnebarn fra Frankrike som var på besøk hos bestemor. Om kvelden samme dag, kom Nicole til middag og vi hadde en skikkelig hyggelig stund. På fredagen tok jeg og Ida gondol opp Cerro Catedral og gikk ned igjen. Turen tok ca 7 timer med to timer kaffepause. På søndag hadde vi piknik vel Villa Agostura. Etterpå turet vi tilbake til Casa De Ingrid hvor familie og venner kom på nok en Asado. NAM!
Planen var at vi skulle dra fra Bariloche på mandagen, men alt var fullt til onsdagen. Men Bariloche er ikke verdens verste sted å være stuck, iallefall ikke når en losjerer i Casa de Ingrid. Så på mandegen tok jeg og Ida bussen til El Bolson. Der gikk vi til Refugio Piltriquitrón. På veien gikk vi gjennom en skog av utskåne skulpturer. Vi la oss relativt tidligt den kvelden. 04:30 stod vi opp og snudde nesene mot fjelltoppen. Det var mørkt og veien var til tider vanskelig, men vi kom opp innen soloppgangen som planlagt. Desverre fikk vi selskap av ei stoor sky som ikke ville blåse videre med det samme. Vi gikk glipp av selve soloppgangen og utsikten fra toppen, men vi fikk iallefall en dose fysisk utskeilese. Da vi kom tilbake til Ingrid og Odette ventet kaker og kaffe.. Ingrid har gjoprt en god jobb i å skjemme oss bort ved middagsbordet. Vi har hatt deilig mat med påfølgende dessert hver dag. Siste kvelden hadde vi ovnsstekt ørret med poteter og gullerøtter. Nok et NAM! Til dessert hadde vi kringle og bringebær.
Det var virkelig sørgelig å si farvel til Ingrid neste morgen. Allikevel klarte vi å forlate Bariloche for siste gang. Det var kanskje på tide for regnet hadde tatt oss igjen. Det var andre dagen denne turen som vi hadde regn. Regn var egentlig greit når vi krysset andefjellene i en buss uten airkondisjon. Chile er forøvrig utrolig vakkert. Iallefall her. Vi befinner oss altså i Pucón som er en koselig liten by. Hvoren i byen en befinner seg kan en se vulkanen Villarica ruve mot himmelen. Igår besteg vi denne vulkanen som faktisk er aktiv. Turen var lang og noe tung til tider iallefall for nederlenderen (Nederland har faktisk fjell, men med sine 300 moh. forklarer det nok hvorfor folk der ikke er vandt med turer i høyden.) . Ida, derimot, hadde større problemer med å holde seg bak guiden... Vel framme på toppen fikk vi lønn for strevet. Utsikten var fenomenal og i midten av krateret sprutet lava opp med jevne mellomrom. Veien ned var noe mer festlig enn den opp. Vi skled ned på snøen mesteparten av veien. Dét var kjekt, det...
Igårkveld møttes vi en gjeng fra turen og hadde middag sammen. Det var veldig koselig og gjorde dagen absolutt perfekt.
Idag har vi ikke gjort annet enn å ligge på stranda og skiftet farge. Vi er fint røde alle tre nå..
men "que puedes hacer...?"